Rasestandard Phalène

GRUPPE: 9
FCIs RASENR.: 77
Original: 17.09.1990
Revidert: 06.04.1998 GB
RASEBESKRIVELSE FOR
PAPILLON / PHALENE
(Epagneul nain continental)
Opprinnelsesland/Hjemland: Frankrike/Belgia


Helhetsinntrykk: Liten dvergspaniel med normal og harmonisk bygning, medlang pels.
Moderat langt snuteparti som er kortere enn skallen. Livlig og elegant, men likevel robust, med stolt holdning og lette elegante bevegelser. Hunden må ikke virke høystilt.
Viktige proporsjoner: Kroppen litt lengre enn mankehøyden.

Hode: I harmoni med til kroppens størrelse, forholdsvis lettere og kortere enn hos de store og middels store spanielrasene.

Skalle: Ikke for rund verken sett i profil eller forfra. Kan iblant ha antydning til pannefure.
Stopp: Godt markert. Mindre markert på større hunder enn hos de mindre hvor stoppen er tydeligere markert, men ikke for utpreget.

Nesebrusk: Sort, liten, avrundet og ubetydelig avflatet på toppen.

Snuteparti: Kortere enn skallen. Fint bygget, avsmalnende, pent avrundet og ikke for utmeislet på sidene. Rett neserygg, ikke oppsvinget.

Lepper: Meget godt pigmenterte. Tynne og stramme.

Kjever/tenner: Sterke tenner med god tilpasning, normalt saksebitt. Tungen må ikke synes når munnen er lukket. Om tungen permanent synes eller ikke forsvinner ved berøring av fingeren er dette en feil.

Øyne: Mørke, ganske store, åpne, formet som en stor mandel, ikke utstående. Lavt plassert på linje med stoppen. Meget uttrykksfulle. Godt pigmenterte øyelokksrender.

Ører: Ganske tynne og faste. Enten stående eller hengende må ikke ørebrusken føles for tilspisset. Ansatt ganske langt bak på hodet tilstrekkelig bredt fra hverandre til at den noe rundete skallen fremtrer.

Varianten med hengende ører: PHALENE

Høyt ansatte, godt over øyelinjen. Bæres hengende, men likevel meget bevegelige. Dekket med bølgende pels som kan bli svært lang og bidrar til hundens tiltalende utseende.

Varianten med stående ører: PAPILLON

Høyt ansatte med stor øreåpning. Bæres ut mot siden og skrått oppover slik at de danner en vinkel på ca 45° mot horisontalplanet. Ørene må under ingen omstendighet peke rett oppover og minne om pomeranienører, som er en alvorlig feil. Innsiden av øret dekket med silkeaktig bølgete pels som rekker noe utenfor ørets kant. Utsiden av øret dekket med lang pels som danner lange hengende frynser som går betydelig utenfor ørekanten. Krysninger mellom variantene resulterer ofte i halvt reiste ører med hengende ørespisser, noe som regnes som en alvorlig feil.

Hals: Middels lang, med lett nakkebue.

Forlemmer: Helhetsinntrykk: Rette og tørre, fin benstamme. Parallelle sett forfra.

Skulder: Velutviklet, godt tilliggende.

Overarm: Like lang som skulderbladet. Normalt vinklet, godt tilliggende.

Håndrot: Kan så vidt anes sett fra siden.

Poter: Ganske lange, ”harepoter”, godt hvilende på tredeputene. Kraftige klør, foretrekkes sorte, men lysere hos brune eller hvite hunder (hvite klør regnes ikke som feil hos helhvite eller hunder med hvite ben så lenge hunden ellers er godt pigmentert). Sterke tær med robuste tredeputer, velutviklet fin pels mellom tærne som når frem foran potene og spisser seg til.

Kropp:

Overlinje: Ikke for kort, for hvelvet eller svai, men heller ikke helt rett.

Lend: Sterk, lett buet.

Bryst: Bredt og ganske dypt. Omkretsen målt mellom de to siste ribbena tilsvarer omtrent mankehøyden. Godt buete ribben.

Underlinje/buk: Lett opptrukket.

Hale: Høyt ansatt, ganske lang, dekket med rikelige frynser som danner en vakker ”fjærbusk”. Når aktiv bæres halen løftet i høyde med rygglinjen og bøyet oppover, den ytterste spissen får så vidt berøre ryggen. Halen får aldri være ringlet eller flatt innover ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Rette sett bakfra. Fin benstamme.

Haser: Normalt vinklet.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser: Stolte, frie, ledige og elegante.

Pels:
Hårlag: Rikelig, skinnende, bølgete (ikke krøllet) uten underull. Ikke bløt, men heller spenstige med silkeaktig pelsstruktur. Pelsen ligger flatt til kroppen med forholdsvis fin struktur, meget svakt bølget (ligner pelsen til små engelske spaniels, helt forskjellig fra pekingeseren, må heller ikke ligne på pelsen hos pomeranian). Kort pels på hode og snute, forsiden av forbena og fra haseleddet og ned. Middels lang på kroppen, lengre på halsen hvor det dannes krave som faller bølgende nedover brystet. Beheng på ørene, baksiden av forbena, fyldige bukser av bløtere pels på bakbena. Det kan finnes smale pelsfrynser mellom tærne som kan nå litt foran potene, må ikke medvirke til at potene virker klumpete, men isteden bidra til å forfine dem ved at de virker lengre. Pelslengde på hunder i god pelskondisjon 7,5 cm på manken, 15 cm på halen.
Farge: Alle farger på hvit bunn tillatt. Hvitt dominerende på kropp og ben. Det hvite i hodet foretrekkes ved et mer eller mindre bredt bliss. Hvit tegning tillatt på forreste del av hodet, men dominerende hvitt hode er feil. Pigmenterte lepper, øyelokksrender og nesebrusk.
 

Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Ca. 28 cm.
Vekt: To størrelsesvarianter:
1. Under 2,5 kg for hannhunder og tisper.
2. Fra 2,5 til 4,5 for hannhunder
Fra 1,5 til 5 kg for tisper.
Minstevekt 1,5 kg

Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
− Flat skalle, eplehode, kuplet skalle som hos dvergspaniel.
− Stoppen for lite eller for mye markert.
− Nesebrusken ikke sort.
− Konkav eller konveks neserygg.
− Pigmentløse flekker på leppene.
− Overbitt og spesielt underbitt.
− Øynene små, for runde, utstående; lyse; det hvite i øynene synes når hunden ser rett frem.
− Pigmentløse flekker på øyelokkrendene.
− Sadelrygg; karpelend.
− Halen ringlet, hvilende på ryggen, hengende på siden av kroppen (dvs. halevirvlene og ikke behenget).
− Krokete forben; fortykket håndrot.
− Svake bakben.
− Bakben som sett bakfra avviker fra de parallelle linjene ved kneledd, haseledd eller poter.
− Sporer på bakben uønsket.
− Inn- eller utoverdreide poter.
− Klørne berører ikke bakken.
− Pelsen tynn, bløt eller luftig, utstående fra kroppen; ullen pels. Underull som indikerer innkryssing av pomeranien.
Diskvalifiserende feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
− Kjøttfarget eller flekket nesebrusk.
− Markert over- eller underbitt, slik at fortennene ikke berøres.
− Tungen lam eller stadig synlig når munnen er lukket.

OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klub, 29. august 2000